Bohuslänsk håndverk Bærekraftige materialvalg Værbestandig konstruksjon

Arv og historie

Hos Bovalls Dörrbyggeri har vi arbeidet med tredører siden 1940-tallet. Selv om verden har endret seg mye siden den gang, arbeider vi fortsatt ut fra de samme prinsippene for kvalitet, respekt for råvarene og bærekraft som farfar Bengt utviklet. Alle dører produseres i Bovallstrand, ytterst på Sotenäs. Det vil vi heller aldri endre på.

Kvalitet i generationer

Bølgene sla?r mot dekket og skummet legger seg som et hvitt spor etter ba?ten der den kjemper seg frem pa? Skagerrak. Jakten Lina er snart tilbake i svenske Bovallstrand etter enda en reise til norske Fredrikstad. Ba?ten er fullastet med norsk virke som skal selges videre i hjemmehavnen. Skipets eier heter Johan og med han startet slektstradisjonen med a? arbeide med tre pa? 1800-tallet.

Johan gikk dessverre bort altfor tidlig og fraktvirksomheten ble nedlagt. Men med tiden startet i stedet hans sønn Gustaf en trevarehandel pa? samme sted som de hadde pleid a? laste av virket.

Bedriften ble arbeidsplass for ba?de ham og sønnene hans. En av disse var Bengt Gustafsson. Etter folkehøyskolen hadde han tenkt a? utdanne seg til byggmester akkurat som sin far. Men det ble ikke noe av det. Etter en kort tid pa? utdanning ble han beordret hjem. Familiebedriften hadde fa?tt i oppdrag a? tegne og beregne materiale til hotellet Bovallsga?rden og da trengte man all hjelp som det var mulig a? skaffe.

Sa? der er han, Bengt, tilbake i familiebedriften i Bovallstrand.
Men ikke sa? lenge. Hans far innsa? nemlig at i fremtiden, na?r hans barn hadde fa?tt egne familier, ville det ikke være mulig at alle kunne forsørge seg pa? trevarehandelen. Bengt begynte da a? vurdere snekkeriproduksjon.

Ved hjelp av et la?n pa? sju tusen kroner fra sin farmor ble ideene hans snart realisert. Men a?ret var na? 1943 og i Europa herjet andre verdenskrig for fullt. Tidene var usikre og det var da?rlig med ba?de kapital og materialer. Hva skulle man bygge med?

I løpet av sommeren samme a?r tegnet Bengt badehotellet i Bovallstrand. Som takk for hjelpen fikk han rive og bruke materialet fra det varmbadhuset som stod pa? stedet. Det passet veldig bra na? na?r det skulle bygges snekkerverksted. Teglsteinene ble et pannerom mens plankene og dørene ble brukt til selve arbeidslokalet. For a? gardere seg bygde de verkstedet som et bolighus. Dermed kunne det lett gjøres om til rom for badegjester hvis de urolige tidene skulle sla? til mot snekkeribransjen.

”Här på Bovalls Dörrbyggeri bygger vi dörrar som om de vore båtar. Snickeriet ligger mitt i det yttersta kustbandet på Sotenäs i Bohuslän. Här är vädret lika vresigt nuförtiden som när farfar en gång satte standarden för vår kvalitét. Därför fortsätter vi att bygga på ungefär samma sätt. ” // Eva & Inger Gustafsson, Bovallstrand

Dessverre var det ikke slik at materialmangelen opphørte selv om bygningen ble ferdigstilt. Ett problem var for eksempel a? skaffe tørr eik til dørterskler. Men problemer er jo til for a? løses. Ba?tverftet i Badholmsva?gen i Bovallstrand hadde litt svensk eik liggende. Dit gikk Bengt med en kjerre for a? hente kasserte biter. Fra disse kunne han ved hjelp av ba?ndsagen, egenhendig laget av en krokete eikegren og to hjul fra en T-Ford, sage ut terskelemner som siden ble lagt til tørk i farmorens fjøs som like ved verkstedet.

Slik var det den gangen. De knappe omstendighetene krevde stor oppfinnsomhet og ting ble bygd for a? holde – man hadde rett og slett ikke ra?d til noe annet. Bengt Gustafssons snekkerverksted finnes fortsatt i Bovallstrand og drives av Inger og Eva, to av hans barnebarn. I dag har man spesialisert seg pa? dører og ga?r under navnet Bovalls Do?rrbyggeri. Situasjonen er naturligvis annerledes na?, det er lettere a? fa? fatt i gode materialer. Men a?nden og kunnskapen om hvordan man produserer fra grunnen av – fra ra?materiale til ferdig dør, er fortsatt der. En tradisjon som har ga?tt i arv fra generasjon til generasjon, akkurat som selve bedriften.

Grunnleggeren minnes

Bengt Gustafsson ble født i 1919 og grunnla AB Bengt Gustafssons snickerifabrik, som selskapet het da, i 1943. Da han var 88 år, begynte han å skrive ned sine memoarer. Her følger et utdrag fra hans håndskrevne notater.

Ragnar, Tore og Leif minnes

Ragnar Haglund begynte å jobbe på snekkerfabrikken i 1946. Men da han begynte, het selskapet Bengt Gustafssons Snickerifabrik AB, og hans første arbeidsoppgave var ikke å snekre.

Stedet

”Sørgelig og dystert, klipper og atter klipper, skogløse berg, ingen trær, ingen busker, ingen grønne planter”. Bovallstrand har ikke alltid vært betraktet som et solrikt ferieparadis. Men da flere og flere begynte å bade som rekreasjon på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, endret man synet på samfunnene langs Bohuskysten.

Klimaet

Klimaet ved vestkysten er hardt, med både saltsprut og stormer. For at dørene skal tåle det tøffe været på Bohuskysten kreves både solide materialer og stabile konstruksjoner.