Arv og historie

Johan gikk dessverre bort altfor tidlig og fraktvirksomheten ble nedlagt. Men med tiden startet i stedet hans sønn Gustaf en trevarehandel på samme sted som de hadde pleid å laste av virket.

Bedriften ble arbeidsplass for både ham og sønnene hans. En av disse var Bengt Gustafsson. Etter folkehøyskolen hadde han tenkt å utdanne seg til byggmester akkurat som sin far. Men det ble ikke noe av det. Etter en kort tid på utdanning ble han beordret hjem. Familiebedriften hadde fått i oppdrag å tegne og beregne materiale til hotellet Bovallsgården og da trengte man all hjelp som det var mulig å skaffe.

Så der er han, Bengt, tilbake i familiebedriften i Bovallstrand. Men ikke så lenge. Hans far innså nemlig at i fremtiden, när hans barn hadde fått egne familier, ville det ikke være mulig at alle kunne forsørge seg på trevarehandelen. Bengt begynte da å vurdere snekkeriproduksjon.

Ved hjelp av et lån på sju tusen kroner fra sin farmor ble ideene hans snart realisert. Men året var nå 1943 og i Europa herjet andre verdenskrig for fullt. Tidene var usikre og det var dårlig med både kapital og materialer. Hva skulle man bygge med?

I løpet av sommeren samme år tegnet Bengt badehotellet i Bovallstrand. Som takk for hjelpen fikk han rive og bruke materialet fra det varmbadhuset som stod på stedet. Det passet veldig bra nå nær det skulle bygges snekkerverksted. Teglsteinene ble et pannerom mens plankene og dørene ble brukt til selve arbeidslokalet. For å gardere seg bygde de verkstedet som et bolighus. Dermed kunne det lett gjøres om til rom for badegjester hvis de urolige tidene skulle slå til mot snekkeribransjen.

Dessverre var det ikke slik at materialmangelen opphørte selv om bygningen ble ferdigstilt. Ett problem var for eksempel å skaffe tørr eik til dørterskler. Men problemer er jo til for å løses. Båtverftet i Badholmsvägen i Bovallstrand hadde litt svensk eik liggende. Dit gikk Bengt med en kjerre for å hente kasserte biter. Fra disse kunne han ved hjelp av båndsagen, egenhendig laget av en krokete eikegren og to hjul fra en T-Ford, sage ut terskelemner som siden ble lagt til tørk i farmorens fjøs som like ved verkstedet.

Slik var det den gangen. De knappe omstendighetene krevde stor oppfinnsomhet og ting ble bygd for å holde – man hadde rett og slett ikke råd til noe annet. Bengt Gustafssons snekkerverksted finnes fortsatt i Bovallstrand og drives av Inger og Eva, to av hans barnebarn. I dag har man spesialisert seg på dører og går under navnet Bovalls Dörrbyggeri. Situasjonen er naturligvis annerledes nå, det er lettere å få fatt i gode materialer. Men ånden og kunnskapen om hvordan man produserer fra grunnen av – fra råmateriale til ferdig dør, er fortsatt der. En tradisjon som har gått i arv fra generasjon til generasjon, akkurat som selve bedriften.