GAMMEL STANDARD OG TRADISJON, MODERNE DESIGN
Hos Bovalls Dörrbyggeri har vi arbeidet med tredører siden 1940-tallet. Selv om verden har endret seg mye siden den gang, arbeider vi fortsatt ut fra de samme prinsippene for kvalitet, respekt for råvarene og bærekraft som farfar Bengt utviklet. Alle dører produseres i Bovallstrand, ytterst på Sotenäs. Det vil vi heller aldri endre på.
Kvalitet i generasjoner
Bølgene slår mot dekket og skummet legger seg som et hvitt spor etter båten der den kjemper seg frem på Skagerrak. Jakten Lina er snart tilbake i svenske Bovallstrand etter enda en reise til norske Fredrikstad. Båten er fullastet med norsk virke som skal selges videre i hjemmehavnen. Skipets eier heter Johan og med han startet slektstradisjonen med å arbeide med tre på 1800-tallet.
Johan gikk dessverre bort altfor tidlig og fraktvirksomheten ble nedlagt. Men med tiden startet i stedet hans sønn Gustaf en trevarehandel på samme sted som de hadde pleid å laste av virket.
Bedriften ble arbeidsplass for både ham og sønnene hans. En av disse var Bengt Gustafsson. Etter folkehøyskolen hadde han tenkt å utdanne seg til byggmester akkurat som sin far. Men det ble ikke noe av det. Etter en kort tid på utdanning ble han beordret hjem. Familiebedriften hadde fått i oppdrag å tegne og beregne materiale til hotellet Bovallsgården og da trengte man all hjelp som det var mulig å skaffe.
Så der er han, Bengt, tilbake i familiebedriften i Bovallstrand. Men ikke så lenge. Hans far innsåg nemlig at i fremtiden, når hans barn hadde fått egne familier, ville det ikke være mulig at alle kunne forsørge seg på trevarehandelen. Bengt begynte da å vurdere snekkeriproduksjon.
Ved hjelp av et lån på sju tusen kroner fra sin bestemor ble ideene hans snart realisert. Men året var nå 1943 og i Europa herjet andre verdenskrig for fullt. Tidene var usikre og det var dårlig med både kapital og materialer. Hva skulle man bygge med?
I løpet av sommeren samme år tegnet Bengt badehotellet i Bovallstrand. Som takk for hjelpen fikk han rive og bruke materialet fra det varmbadehuset som stod på stedet. Det passet veldig bra nå nær det skulle bygges snekkerverksted. Teglsteinene ble et pannerom mens plankene og dørene ble brukt til selve arbeidslokalet. For å gardere seg bygde de verkstedet som et bolighus. Dermed kunne det lett gjøres om til rom for badegjester hvis de urolige tidene skulle slå til mot snekkeribransjen.
"Her hos Bovalls Dörrbyggeri bygger vi dører som om de var båter. Snekkeriet ligger midt på den ytterste kystlinjen ved Sotenäs i Bohuslän. Her er været like grinete nå for tiden som da bestefar en gang satte standarden for kvaliteten vår. Derfor fortsetter vi å bygge på omtrent samme måte.”
Dessverre var det ikke slik at materialmangelen opphørte selv om bygningen ble ferdigstilt. Ett problem var for eksempel å skaffe tørr eik til dørterskler. Men problemer er jo til for å løses. Båtverftet i Badholmsvägen i Bovallstrand hadde litt svensk eik liggende. Dit gikk Bengt med en kjerre for å hente kasserte biter. Fra disse kunne han ved hjelp av båndsagen, egenhendig laget av en krokete eikegren og to hjul fra en T-Ford, sage ut terskelemner som siden ble lagt til tørk i farmorens fjøs som like ved verkstedet.
Slik var det den gangen. De knappe omstendighetene krevde stor oppfinnsomhet og ting ble bygd for å holde – man hadde rett og slett
Grunnleggeren husker
Bengt Gustafsson ble født i 1919 og grunnla AB Bengt Gustafssons snickerifabrik, som selskapet het da, i 1943. Da han var 88 år, begynte han å skrive ned sine memoarer. Her følger et utdrag fra hans håndskrevne notater.
RAGNAR, TORE OCH LEIF HUSKER
Ragnar Haglund begynte å jobbe på snekkerfabrikken i 1946. Men da han begynte, het selskapet Bengt Gustafssons Snickerifabrik AB, og hans første arbeidsoppgave var ikke å snekre.
STEDET BOVALLSTRAND
”Sørgelig og dystert, klipper og atter klipper, skogløse berg, ingen trær, ingen busker, ingen grønne planter”. Bovallstrand har ikke alltid vært betraktet som et solrikt ferieparadis. Men da flere og flere begynte å bade som rekreasjon på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, endret man synet på samfunnene langs Bohuskysten.
KLIMAET
Klimaet på den svenske vestkysten er hardt med saltstenk og sterke vinder. For at dørene skal tåle det tøffe været på Bohuskysten kreves både solide materialer og stabile konstruksjoner.
